Som hovedstad og senter i Osloregionen spiller Oslo en nasjonal rolle, gjennom ivaretakelse av nasjonale funksjoner innenfor politikk, kultur og næringsliv, som beslutningssenter, som innfallsport til Norge og for profilering og markedsføring av Norge og norske interesser på internasjonale arenaer. I denne forstand er ikke Oslo bare til for sine egne innbyggere og sitt eget næringsliv, men også som motor for landet for øvrig.
Det politisk/administrative systemet i Norge opererer på tre nivåer: Stat, fylkeskommune og kommune. Oslo har som eneste kommune både kommunale og fylkeskommunale funksjoner og har derfor ansvar på begge nivåer.
Oslo skiller seg også fra andre kommuner ved å være eget tariffområde. Det er inngått hovedavtale og tariffavtaler som gjelder for ansatte i Oslo kommune. Kommunen fører egne lønnsforhandlinger og er ikke omfattet av lønnsoppgjøret i KS.
Oslo innførte i 1986 et parlamentarisk system der byrådet står ansvarlig overfor bystyret. Bergen kommune innførte parlamentarisk styringssystem i 2000, mens Tromsø kommune fulgte etter i 2011. Moss kommune utreder innføring av parlamentarisme med virkning fra august 2012. Fire fylkeskommuner har også et parlamentarisk system (Nordland siden 1999, mens Hedmark, Nord-Trøndelag og Troms fulgte etter i 2003).
I 1988 ble ansvaret for vesentlige tjenesteområder desentralisert til 25 bydeler. Antallet bydeler ble i 2004 redusert til 15. Bergen avviklet samme år sin bydelsordning, men denne er reetablert i 2008. Oslo er dermed ikke lenger alene om å kombinere byrådsordning med en bydelsordning.
